Datatilsynet ber Meta stoppe adferdsbasert markedsføring – risikerer millionbøter

Forbudet varer i første omgang til oktober.

På Metas plattformer Facebook og Instagram blir brukernes aktivitet sporet med stor nøyaktighet. Brukerne blir profilert ut fra blant annet informasjon om hvor de befinner seg, hva slags innhold de viser interesse for og hva de legger ut.

Personprofilene brukes så for markedsføringsformål. ofte omtalt som adferdsbasert markedsføring. Datatilsynet mener at Metas praksis er ulovlig og nedlegger nå et midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram.

Risikerer millionbøter

I desember fattet det irske datatilsynet et vedtak, på vegne av datatilsynene i hele EØS, som slo fast at Meta har drevet ulovlig adferdsbasert markedsføring. Siden den tid har Meta gjort noen endringer, men en nylig avsagt dom fra EU-domstolen (curia.europa.eu) slår fast at Metas adferdsbaserte markedsføring fortsatt ikke skjer lovlig og i tråd med reglene. Derfor griper Datatilsynet nå inn og forbyr praksisen midlertidig.

Vedtaket gjelder fra 4. august og varer i tre måneder eller frem til Meta kan vise at de har innrettet seg på en lovlig måte. Dersom Meta ikke retter seg etter vedtaket, risikerer selskapet tvangsmulkt på opptil én million kroner per dag. Vedtaket fra Datatilsynet gjelder kun brukere i Norge.

Ikke slutt for Facebook og Instagran

Mange i Norge har stor nytte og glede av sosiale medier – tall fra Ipsos (ipsos.com) viser at 82 % av den voksne norske befolkningen har brukerkonto på Facebook og at 65 % har brukerkonto på Instagram.

– Datatilsynets vedtak forbyr ikke Facebook eller Instagram i Norge. Formålet er imidlertid å sikre at innbyggerne kan bruke disse tjenestene på en trygg måte og slik at rettighetene deres blir ivaretatt, sier sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, Tobias Judin i en pressemelding.

Datatilsynet forbyr heller ikke personalisert markedsføring på Facebook eller Instagram som sådant. Vedtaket er for eksempel ikke til hinder for at Meta kan målrette markedsføring basert på informasjon som brukere legger inn på profilen sin, som bosted, kjønn og alder, eller interesser som brukerne selv oppgir at de vil se markedsføring om. Vedtaket er heller ikke til hinder for at Meta viser adferdsbasert markedsføring til brukere som gir gyldig samtykke til det.

– Alle forretningsmodeller må respektere personvern som menneskerettighet. Brukerne må ha tilstrekkelig kontroll over egne data, og sporingen må begrenses, sier Judin. 

Siden Meta har sitt europeiske hovedkvarter i Dublin, er det normalt det irske datatilsynet som fører tilsyn med selskapet i EØS. Datatilsynet i Norge kan imidlertid gripe inn direkte mot Meta i hastesaker, og da kan de fatte vedtak som er gyldig i tre måneder. Datatilsynet mener at vilkårene for hastesaker er oppfylt, fordi Meta nylig har fått vedtak og dom mot seg som de fremdeles ikke har innrettet seg etter, og fordi Datatilsynet allerede har forsøkt den vanlige saksbehandlingsmekanismen.

– Hvis vi ikke griper inn nå, vil personvernet til flertallet av nordmenn krenkes av Meta på ubestemt tid, skriver Datatilsynet.

Som et neste steg kan Datatilsynet ta saken inn for Det europeiske personvernrådet (EDPB)som vi er medlem av, etter sommeren. Saksbehandlingen hos EDPB vil avgjøre om vedtaket blir forlenget ut over tre måneder. Meta har uttalt seg i saken, og selskapet er uenig i Datatilsynets vurderinger. Meta kan velge å ta Datatilsynets vedtak inn for Oslo tingrett.